Når motivasjonen stikker av
- Elin Pinslund
- 1. apr. 2021
- 8 min lesing
Et av de vanligste problemene når vaner (må) brytes er at det fort stopper opp. Nå som det meste er stengt ned rundt omkring har de aller fleste vært nødt til å endre vanene sine. Mange har starta med hjemmetrening, men de aller fleste stopper opp etter en stund. Motivasjon varer fra tre dager til tre uker (sånn jevnt over), og nye vaner tar gjennomsnittlig 66 dager på å feste seg. Man aner et tomrom...
Mange av oss er veldig flinke til å starte prosjekter, inkludert trening.
Vi går på med godt mot, finner program, lager spillelister med treningsmusikk, skaffer utstyr og klær, og har all verdens gode intensjoner.
Mennnneeeeh.... Så var det denne hverdagen, da.
En dag får du ikke fulgt planen din.
Årsakene kan være mange, og noen ganger har man gyldig fraværsgrunn.
Men hvor ofte kommer de dagene hvor planen legges til sides?
Jo lettere det er å prioritere treninga bort, jo oftere kommer du til å hoppe over - og jo raskere kommer du til å falle av.
(Bare så det er nevnt: Jeg regner ikke de mest alvorlige årsakene inn her. Noen ganger skjer det dessverre vonde ting i livet som gjør at alt endres og ting som trening må settes på vent. Da er det ikke motivasjonen som stopper opp, men livssituasjonen som endres.)
Er det lett å hoppe over gåturen når det er litt surt og kaldt ute? La bikkja skite i hagen i stedet for å ta den med på en tur? Tenker du "Nei, i dag passer det bare ikke" når du velger å gjøre "ingentinger"? Oppdager du på kvelden at "Jøss, det glemte jeg, gitt"?
Dette gjelder de aller, aller fleste og er helt normalt! Da jeg starta å trene hadde jeg mange slike dager. Da jeg fant ut at mine smerter reduseres dagen etter trening, ble det en del av min motivasjon. Etter det har jeg møtt på alle treninger jeg har kunnet møte på. Gyldig fravær? Det kan være lege, tannlege, sykehus, MR, viktige møter osv., men jeg har ikke avlyst en trening fordi jeg ikke har hatt lyst til å trene. Jeg hata trening i mange år. Jeg er fortsatt ikke frelst. Det er veldig ofte trening ikke er noe gøy eller interessant i det hele tatt. Trening er i seg sjøl ikke noe jeg motiveres av, så jeg må finne andre ting som trekker.
At motivasjonen forsvinner og bølger gjelder også rehabilitering. En behandler gir sin klient hjemmeøvelser som etter alle solemerker vil bedre situasjonen, redusere smerter og forkorte tilhelingstida. Likevel stopper de aller fleste klientene opp og kutter ut øvelsene etter kort tid. Selv om man merker at øvelsene hjelper! Noen ganger er både form og interesse helt borte, umulig å oppdrive. Man føler seg som en krusedull.
Hvorfor forsvinner motivasjon slik, sjøl nødvendig motivasjon?
Og hvordan kan dette snus?
Svaret er like enkelt som det meste annet i livet, det kommer an på. Hver og en av oss har forskjellige motiverende faktorer. Min motivasjon er ikke det samme som din! Hva tror du kan få deg til å beholde motivasjonen? Den dagen vi bestemmer oss for å starte er hele sinnsstemningen, hele tankesettet, hele dagen vår annerledes enn de(n) dagen(e) vi skyver treninga bort.
Men vri litt på det hele: Hvorfor drar du f.eks på jobb?
Jeg trenger ikke ha synske egenskaper for å kunne si at du og alle andre har mange dager der man heller ville gjort noe annet, der man er lei av jobben og kollegene (og/eller sjefen), der man er møkk lei. I perioder er det morsomt, bra og fint, andre ganger er det ikke det.
Likevel står du opp, reiser på jobb, gjør jobben din, reiser hjem og forbereder deg på neste arbeidsdag, neste arbeidsuke, neste arbeidsmåned og arbeidsår fram til den dagen langt der ute i framtida der du ikke skal jobbe lenger. Vi drar fordi vi har forplikta oss, men det er også noe annet, noe mer. Motivasjonen handler ikke bare om forpliktelse og æresfølelse. De fleste større arbeidsplasser holder samlinger for sine ansatte der man sammen skal motivere og motiveres. Teambuilding. Medarbeidere samles på tvers av avdelinger og personligheter og får oppgaver som skal løses i fellesskap. Spør du meg er det vel oftest ledelsen som motiveres mest av slike samlinger, men man blir unektelig bedre kjent med sine kolleger.
Noen kjente motivasjonsfaktorer i arbeidslivet (Herzberg er et kjent navn for de som sysler med slikt) er: - Arbeidet i seg sjøl. At man liker jobben sin og oppgavene sine, trives med det. - Ansvar og kontroll over egen arbeidssituasjon. Dette bidrar bl.a til at man opplever det som et valg å jobbe, ikke noe man tvinges til. - Arbeidsprestasjon og følelse av mestring i selve jobben. Får du til det du gjør? Er du flink? - Nivåer av anerkjennelse fra kolleger og ledelse. Ser andre at du er flink? - Mulighet for personlig utvikling. Når ekspertisen din øker, kan du bruke den utvida kunnskapen din også? Eller står du på stedet hvil? I tillegg regner man også inn noe som kalles hygienefaktorer. Grunntanken er at god hygiene sørger for at sykdommer ikke sprer seg, men man blir ikke nødvendigvis friskere av det. Her kommer ting som ledelse, lønn, kolleger og mellommenneskelige forhold inn, sammen med trygghet i arbeidet, status og om du kan stå for det bedriften representerer. Alt dette er motivasjonsfaktorer i arbeidslivet. Motivasjon er altså så mye mer enn "Jeg vil!"
Jeg var en av ca 100 deltakere på en jobbreise for en del år siden. Team-føkkings-building! Store planer, store ord og mye vin.
Det er noe av det mest demotiverende jeg har deltatt på.
Den helga viste meg hvor stort gapet var, hvor mange av de nevnte punktene som IKKE kunne krysses av. Da helsa mi seinere gikk fullstendig i dass hadde jeg ikke lenger noen positive arbeidsmotivasjonsfaktorer som trakk meg opp.
Mange motiverende faktorer i jobben kan bidra til at personer med sykdommer kan jobbe lenger og mer, og jeg mener at her er det mang en ledelse som har svikta. Nok om det.
Om vi trekker dette over i trening igjen handler det om at vi over tid må se at treninga gir oss noe, den må gi oss mer enn det vi får av å utsette eller avlyse den.
Joda, en dag på sofaen kan friste. Frister den såpass mye at du velger bort treninga har du prioritert kos framfor trening. Dønn ærlig.
Spørsmålet er selvsagt "hvorfor?", men like mye hvordan treninga di kan bli det du prioriterer? Hva må til for at treninga er mer attraktiv enn filmdag i sofakroken?
Hvordan kan du opprettholde (eventuelt hente tilbake) motivasjonen som gjorde at du begynte?
Dama du ser på bildet her er meg for seks år siden.
Da var jeg dypt deprimert, slet med angst og CPTSD. Jeg var lamma i nesten alle tærne og deler av føttene. Jeg hadde store smerter, var feilmedisinert og overmedisinert. Overvektig og underernært (jepp). Søvndeprivert, energiløs og sjuk.
Jeg gikk på AAP og hadde ingen jobb mer etter nedbemanning.
Jeg så ikke lenger poenget med livet. Ingen planer om å avslutte det (viktig poeng), men stilte meg spørsmålet "hva FA** er egentlig meninga når det skal være slik??????"
Det ble faktisk en motivasjonsfaktor.
En av mange.
Treningsmotivasjon er ferskvare. Motivasjon må opprettholdes, varieres og vris på, den på tilpasses og den må hentes fram. Fram til vaner er etablerte må motivasjonen trekke oss opp. Og ofte etter også, faktisk. Derfor kommer også andre motivasjonsfaktorer enn de fra arbeidslivet inn: Har du tid nok? Har du energien og helsa til å trene slik du ønsker? Har du noen å trene sammen med? Har du råd til det utstyret du eventuelt trenger? Er du avhengig av treningsstudio? Hvordan endrer treninga seg med årstidene? Fyll ut med egne spørsmål! Mitt tips er at når du kjenner motivasjonen mangler, butter, krangler eller spytter deg i trynet, så sett deg ned og tenk litt gjennom situasjonen. Still deg noen spørsmål. - Hvorfor ønsker du å trene? - Og hvorfor ønsker du å trene på den måten du hadde bestemt deg for? - Er det en konkret årsak til at du ikke holder deg til planen din? Og har den årsaken kommet etter at du begynte å trene? - Kan du gjøre noe med nevnte årsak? - Har du et konkret mål? Eller har du den diffuse "bedre form" på planen? - Sett opp noen forslag til å overtale deg sjøl til å trene når motivasjonen er på bunn.
- Hva gir trening deg? Både på kort og lang sikt?
- Har du noen variasjonsmuligheter? Eller er du låst? - - - - (åpne felt fordi jeg ikke har alle spørsmålene eller svarene som gjelder deg og ditt liv) Og et tips fra meg personlig er at motivasjon ikke er én enkelt faktor. Motivasjon er summen av mange små ting, mange små tweaks and turns.
De færreste som begynner å trene er helt nødt til å holde seg til en enkelt plan. At toppidrettsutøvere og de med svært konkrete mål har en rigid plan og er nødt til å holde seg til den er en selvfølge, men "mannen i gata" trenger som regel ikke holde seg så hardt til en plan.
Og noen ganger får du deg en på trynet. Bokstavelig talt på bildet, heldigvis som regel i overført betydning ellers.
Det inngår i totalsummen av lærdom. Bruk erfaringen din over det som funker med det som ikke funka og legg det i fundamentet for hvordan du går videre.
Ja, vi blir bedre på det vi gjør ofte. Jeg vil bli god i benkpress, da er jeg nødt til å løfte benk ofte. Jeg har såpass lyst til å bli god i benkpress at jeg har benk hjemme. Om jeg ikke hadde hatt det hadde jeg blitt nødt til å se på alternativer. Vil du bli bedre til å tegne må du tegne mye. Vil du bli flink til å lage miniatyfigurer må du øve deg. Akkurat slik er også trening. Vil du bli godt til å løpe må du løpe. Start gjerne med å gå, ta intervaller og bygg deg for all del opp, men for å bli god til å løpe må du faktisk løpe. Om du utsetter og avlyser blir du ikke så god til å løpe, i alle fall ikke like fort. Enkelt og greit.
Nå er situasjonen slik for veldig mange av oss at måten vi pleide å trene på ikke er mulig lenger. Treningssentre åpner, så må de stenge igjen, kanskje åpne for noen få, åpent tre uker osv. Masse kaos! Kontinuitet er vanskelig! Nye planer må legges.
Hjemmetreningsutstyrsindustrien har gulldager nå. Det er opptil seksten ukers ventetid på enkelte apparater til hjemmebruk. Alle skal ha! Nye butikkjeder har begynt med enkelt hjemmetreningsutstyr og hjemmeøvelser og hjemmetrening er mer big business i dag enn for halvannet år siden. Nei vel, så kan du ikke trene slik du er vant til. Det hjelper lite å savne det som var.
Vil du trene? Hva liker du av det du har mulighet til?
Som nevnt er motivasjon ferskvare. Det er også trening og treningseffekt. Sitt på ræva i tre uker og du merker enorm forskjell når du går i gang igjen.
Kan du ikke gjøre det du helst vil, så gjør noe annet. Kanskje noe helt annet?
Denne bloggen og alt jeg skriver er mine egne private meninger. Jeg skriver ut fra min egen livssituasjon, hvordan jeg har det og hva jeg er opptatt av. Noen ganger starter jeg på et kort innlegg og ender med et langt et. Det var dette som skjedde nå.
Comments