Jeg har tenkt litt på dette med å pushe seg. Det er en tosidig mynt, det kan være både positivt og negativt å pushe seg på trening.
Igjen har jeg i flere fora sett utsagnet «Ja, jeg tvinger meg gjennom treninga, men vet at jeg kollapser i morgen, for seinere i kveld skal jeg [sett inn passende aktivitet her]».
Også utsagn som "Jeg besvimte ned i senga kl 01 etter en forferdelig dag" og "Jeg skalv etter PT-timen, for jeg lå våken hele natta pga den høye strømregninga" har jeg sett flere ganger.
Gjerne etterfulgt av "jeg gruer meg litt til neste treningsøkt..."
Jeg jobber etter prinsippet om totalbelastning.
Jeg kan pushe meg til det ekstreme på trening, men hvis jeg samtidig har mye på privaten kan det bli for mye.
Det er summen som teller
Hverdagen fylles opp. Med familie, jobb, husarbeid, matlaging, unger skal både det ene og det andre, møter, hobbyer og venner... alt dette ligger der fra før når man legger et treningsprogram oppå.
Hvis man da går hardt ut med treninga og programmet (basert på hva man har lyst til å få til - når man er motivert og fersk) kan det bli for mye når det plusses på et allerede stramt program. Smellen lurker i skyggene.
Det kan gå greit lenge, men så kommer det en dårligere eller mer stressende periode og det blir for mye. En dårlig periode kan inneholde smerter, sykdom, krangling med partner eller andre, stress på jobben, økonomiske utfordringer, tannlegeskrekk, dødsfall og mye mer.
Det kan også være at vi takler hverdagen, men så skal jentungen konfirmeres, svigermor fyller 60 og det planlegges slektstreff.
Alt dette er med i totalbelastningen og kommer på toppen av en allerede full hverdag.
Glasset er fullt.
Jeg har lært meg at problemet er ikke dråpen som får glasset til å renne over.
Problemet er alle dråpene som ligger nedi glasset fra før.
Likevel får ofte den berømte dråpen skylda.
Ingen av oss har utømmelig energi, ingen av oss er supermennesker (sjøl om vi er mange supre mennesker ). Å presse seg forbi dette punktet om igjen og om igjen fører kun til mer totalbelastning, det er ingen magiker som knipser med fingrene og plutselig er alt bra... Dessverre.
Jeg liker derfor å ha et program (eller flere) med mulighet for variasjon.
Det er ikke feil å trene, men det kan bli feil å velge å presse seg på treningen gang etter gang hvis man ellers har mye!
Et standard program har ofte 3x10 repetisjoner. Skal du ha barnebursdag med svigerforeldreovernatting, vasking og pynting og baking dagen etter?
Ta en liten vri på programmet! Ta f.eks 3x5 repetisjoner, litt lavere vekt eller la makspulsen være til en annen dag.
Ta bort den øvelsen du tvinger deg gjennom, og ta heller litt mer av en du liker.
Når du en annen gang har fri, ungefri, huset trenger ikke vaskes og du ikke har noen avtaler; Måk på om du vil. Øk vekt, repetisjoner og gå for høy puls og svette. Kos deg med å kjenne at kroppen din fungerer!
Det er dette jeg mener med er program med mulighet for variasjon. Min soleklare mening er at slikt øker sjansen for å opprettholde treningen over lang tid, i stedet for å risikere å være borte fra treningen (og etter hvert kutte ut) fordi det ikke gir riktig effekt.
Jeg hører SVÆRT ofte «jeg føler ikke jeg har trent om jeg ikke kjenner det i musklene!».
Det er så. Men kroppen din og hodet ditt kjenner det. Spesielt om glasset nesten er fullt fra før.
Så mitt tips er å finne den mengden med trening som du vet gir deg mer energi, som ikke føles som et press eller gjør deg stressa. Da får man energi i stedet for å bruke opp morgendagens energi.
For å si det sånn, det er MYE artigere å presse seg om en vet at en har ork, plass og tid til alt annet på planen!
Misforstå meg rett!
Å pushe seg på trening er bra! Det skal bare være rom for det!
Jo oftere man har en negativ opplevelse av trening eller etter trening, jo mer forbinder vi trening med noe negativt i hverdagen.
Også derfor vil (oppnåelige, men tøffe) mål være positivt for de aller fleste. Et godt målprogram går ikke oppover og oppover i en pen 45 graders linje. Et godt program tar hensyn til hverdagen, til utfordringer og til muligheten for motivasjon.
Er du fersk, bygg gjerne opp slik at du klarer å være i aktivitet daglig. Sett deg mål, som å klare å nå myndighetenes råd om 150 minutters aktivitet i uka. Det rådet er det for en grunn.
Og, bare så det er sagt: Det er mye læring i å gå på en smell. En kortvarig, mild og akseptabel smell viser hvor grensene er. Problemet kommer når vi fortsetter å kjøre på, når vi ikke lytter til det kroppen sier til oss og når vi ikke tar nevnte smell som en beskjed - men i steder prøver å tvinge opp kroppens grense for totalbelastning og maksbelastning.
Fordelen med et riktig program er at energien øker etter hvert. Når programmet matcher totalbelastningen skjer det positive ting i kroppen! Trening skal "være verdt det". Trening skal GI deg rom, skape MER energi og glede!
Full effekt av en treningsøkt får vi når kroppen hviler etterpå!
Push deg gjerne, men ha rom for det.
Dette innlegget er mine personlige meninger omkring trening. Disse meningene har i stor grad utviklet seg fordi jeg startet livet (første 40 år) som treningshater og treningsmotstander, etterfulgt av total opptrening fra null, videre til utdannelse som PT og rehabtrener. Jeg lever med smertefulle sykdommer som også tapper energi, og er nødt til å porsjonere. Samtidig pusher jeg meg gjerne for å klare mer! Om det er rom for det.
I innlegget snakker jeg hovedsakelig om et typisk treningsprogram der vi setter av en til halvannen time 1-3 ganger i uka.