Vanlige folks tur... jadda.

Det er nå rett over fem uker igjen av året. Den forrige regjeringa foreslo å endre uføres inntektsmuligheter fra 1. januar 2022, og den nye regjeringa har til nå ikke gjort noe for å trekke eller endre forslaget. I dag kan vi som er uføre tjene opp til 0,4G, dvs 42.560,- (som vi skatter av, just sayin’). Alt over dette gjør at utbetalingen av trygden reduseres med en viss prosent, hvor mange prosenter avgjøres av hver persons individuelle vedtak. Nytt forslag innebærer at trygden reduseres fra første krone man tjener, men opp til 1,2G (127.678,-) halveres ditt individuelle personlige prosenttrekk.

Dette skal visstnok få flere til å jobbe mer. Jeg er ikke blant disse "flere".

Jeg er en av mange som klarer å jobbe litt. Langt under grensa.

Hvis dette vedtas blir jeg nødt til å slutte å jobbe. Høringsnotatet kom i juni i år, så det har vært tilgjengelig informasjon for politikerne. De kan si hva de vil, det ER viljen det skorter på! Hadde de ønsket å gjøre noe med saken så hadde de allerede gjort det. Årsaken til at det nå er vingling, ombestemmelser og romesterskap er jo bare at folk har begynt å rope så høyt at de ikke lenger kan ignorere stemmene. «Vanlige folk» er ikke høytlønna millionærer med fullt betalte pendlerleiligheter, gratis lunsj, full reisegodtgjørelse og spesialregler. Selv om dere sitter med sølvskje i munnen, gullhår i ræva og diamantsnørr under nesa har dere ingen rett til å robbe oss som tviholder på nåla i veggen. Jeg tror ikke lenger at disse politikerne har skamvett nok til å se hva denne endringen gjør med svært mange. Jeg tror heller ikke at disse politikerne ser at vi er mennesker, ei heller at de bryr seg filla om oss. Utslagsvann, møkk under skoa, brunsnegle mellom tærne, svartmugg eller på andre måter et uønska element som de bare ønsker å kvitte seg med, ønsker å usynliggjøre. Jeg opplever dette som kraftig mistro. Føler at det tenkes at siden jeg er i stand til å klare å jobbe tre timer i uka så er jeg sikkert eeeeeegentlig i stand til å jobbe 15-20! Dette nye kravet bunner i en forventning som kun kan skapes av personer uten de samme hindringene, med regler som bestemmes av dem med bedre forutsetninger. De som tror vi har valgt å bli syke, som tror vi har valgt å havne utenfor. At vi ikke gidder å jobbe. Det skal tydeligvis ikke alltid lønne seg å jobbe likevel…

Jeg har lenge forsvart den norske modellen. Selv med sine feil og mangler har vi hatt en del gode rettigheter her i landet basert på likhetstanken. I mange små jafs, og en del store, har vi de siste årene sett skjevhetene bli større og større. Det kommer ikke til å stoppe her. Jeg har nå til slutt innsett at jeg er paria for eliten. Holdningene jeg ser videre opp i systemet gjør meg kvalm. Hvor skakt må det bli før de skjemmes? Hvem har egentlig bestemt at alle de svake gruppene må settes opp mot hverandre? Fra 1. januar 2022 tør jeg derfor ikke å tjene ei krone hvis forslaget vedtas. Kutter gruppetimer, stopper med PT- og rehabiliteringstimer, sletter Vippsen. Jo da, jeg kan jobbe gratis! Det blir faktisk billigere for meg enn å ta betalt… Men logikken da… hvor er den? Vil dere ha oss tilbake i arbeid eller vil dere ikke? Jeg ønsker virkelig å ha en eller flere aktiviteter å delta på, gjerne fast. Mest sannsynlig kommer jeg til å engasjere meg i en eller flere frivillige organisasjoner lokalt - og langt fra uvillig, jeg liker å bidra. Men det lille incentivet jeg hadde i form av noen ekstra hundrelapper inn i måneden forsvinner. Her er det ikke engang rom for ei stutt og krokete gulrot vokst i skrinn jord!

Jeg er fortsatt for usikker på egen helse til å tørre å redusere uføregraden, jeg har ikke rukket å bygge meg opp til det. Et av argumentene fra politisk hold har vært at uføre i dag sitter igjen med kun 20% av det de tjener over 0,4 G og at det derfor fungerer som en barriere for å arbeide mer enn fribeløpet. Dette fører til at mange uføre derfor bare slutter å jobbe når de nærmer seg dette beløpet. De vil derfor halvere trekket som gjøres opp til 1,2G for å oppmuntre flere til å jobbe mer enn 0,4G.

Jeg kunne sagt at «tanken bak er god«, men det mener jeg ikke så jeg sier heller «hva tenker dere med?» Oppmuntre?

1. Hva om vi faktisk ikke har mer enn den arbeidskapasiteten? At vi klarer å tjene kanskje 10 eller 15 lapper i året, men ikke mer. Eller til og med de som kommer i nærheten av 0,4G, hva om dette er det de klarer å jobbe? Jeg tør å uttale meg på vegne av mange når jeg påstår at uføre flest har pressa seg for hardt både en og flere ganger. 2. Grensen er ikke en barriere, men en mulighet. En mulighet til å kunne få styrehonorar, inneha et verv, være eksamensvakt, være en ressurs, det er en kompensasjon i kroner og øre for innsats, eller som lønn. En mulighet til å teste, prøve ut, ta muligheter som byr seg og som av og til blir noe mer. 3. Unnskyld uttrykket, men det er et helvetes stort hopp fra 0,4 til 1,2 G! Hadde jeg klart å tjene over 127.000,- så hadde jeg jo ikke hatt 100% uførhet!

Hadde de valgt å gradere det hadde jeg skjønt mer. Nå tvinges alle som har LITT arbeidskapasitet til å enten tape på det, slutte å jobbe eller å jobbe mer enn de kan, ønsker, vil og/eller bør.

Uførhet betyr ikke å være sengeliggende. Å få er vedtak er en prosess som for mange tar 8-9-10 år. Endringsforslaget er ikke vedtatt ennå. Men... Det er nå lite igjen av året, enda mindre når vedtaket er klart. Jeg kan ikke vente med å si fra til de som har deltatt på timene mine, jeg kan ikke vente med å planlegge (noe de fleste uføre er avhengige av...).

Derfor blir det slik: Hvis forslaget om å endre fribeløpet vedtas slutter jeg å jobbe før jul. Hvis forslaget ikke vedtas, eller annet forslag der vi ikke taper penger på å gjøre det vi klarer å få til, så fortsetter jeg som i dag. Uansett om den nye regjeringa skulle reversere forslaget har jeg en klump i magen. Dagens regjering skuffer, den forrige var ødeleggende. Dessverre er det stor sjanse for at høyresiden kommer tilbake og da blir vi rævkjørt. «Mannen i gata» har gått innendørs. Kanskje vi bør komme oss ut igjen. Vi går bakover i historien. Rettferdighet gjelder kun de som er likest en selv. Adelen er tilbake, og den har det veldig bra. Det ER forskjell på folk. Tilgi dem ikke, for de er forbanna klar over hva de gjør! De velger å tråkke på de som har minst. De velger å skape enda flere skjebner. De velger å utvide gruppen av fattige. De velger å rane de med lite. De velger.

Og det gjør de tydeligvis uansett hva vi skulle finne på å velge i stemmelokalet.

Vi puster inn Vi puster ut Vi puster inn Vi puster ut Vi puster inn Vi puster ut Takk, takk, takk

---