top of page

Langtidsblodsukker

  • Forfatterens bilde: Elin Pinslund
    Elin Pinslund
  • 20. jan. 2020
  • 3 min lesing

Dagens besøk på sykehuset ga en uventa, men positiv beskjed: HbA1c, eller langtidsblodsukker, har gått betraktelig NED!

Nå har jeg i følge sykehuset "akseptabelt langtidsblodsukker".

Med et langtidsblodsukker på 50 (6,8 etter gammel standard) ligger jeg likevel litt høyere enn jeg ønsker. Et slikt langtidsblodsukker betyr at jeg har et gjennomsnitts blodsukker på 8,8. Jeg håper fortsatt å få det til å gå litt nedover, det kommer an på hva jeg spiser.


Å leve med diabetes type 1 betyr at man aldri har fri. Nå finnes det mange som lever greit med sin diabetes, og ikke sliter så veldig med blodsukkeret. Enkelte av disse kan leve ganske "normalt". Men for altfor mange av oss er det ikke fullt så enkelt. Jeg har likevel fryktelig liten lyst til å klage! For jeg er så glad over at langtidsblodsukkeret har gått ned!

I Norge har ca. 230.000 personer diabetes, og rundt 28 000 av disse har type har 1-diabetes, mens resten har type 2-diabetes. 

Å være diabetiker i 2020 i Norge er enklere enn noensinne. - Lavkarbokost har fått bedre fotfeste Dette betyr ikke at alle diabetikere bør, skal, vil eller må leve lavkarbo, men mer at det faktum at karbohydrater øker blodsukkeret er mer allment akseptert. Det er i dag mye enklere å telle og begrense karbohydrater enn tidligere, og folk flest har sett at unødvendige karbohydrater påvirker helsa negativt for flere enn diabetikere.


- Medisiner og utstyr dekkes av det offentlige. Slik har det vært i mange år, og det må kjempes for at dette skal fortsette. Andre land har liten og ingen dekning, noe som fører til at mange diabetikere får store problemer, og mange dør


- Årlige undersøkelser av føtter og syn Årlig besøk til øyelege for å sjekke utviklingen av øyehelsen, samt at føttene sjekkes lett hos endokrinolog hjelper mange diabetikere med å stoppe senskader tidlig. Likevel må over 400 kroppsdeler amputeres årlig pga diabetes.

Og hos personer som har hatt diabetes i mer enn 20 år vil nesten alle med type 1 og over 60 prosent av de med type 2 ha utviklet retinopati (netthinneskader) i noen grad. 


- Sosiale medier har bidratt til at flere kjenner til diabetes! En kan si mye shait om sosiale medier, men de har bidratt til større åpenhet, økt tydelighet og mer informasjon.


- Mer kunnskap generelt og større åpenhet!

Flere og flere vet i alle fall litt om diabetes. Det er fortsatt mange spørsmål vi rister på hodet av, men for personer som aldri har behøvd å tenke over blodsukkeret så vil slik kunnskap naturlig nok ikke være det øverste på blokka. Det er også enklere å måle blodsukkeret og å sette insulin i offentligheten enn tidligere.


 

Det som etter min mening mangler er:

- Årlig/halvårlig besøk til fotterapeut. En fotterapeut kan oppdage skader ved føttene MYE tidligere enn mange diabetikere, som ofte har nedsatt følelse i beina og føttene. Dette vil kunne bidra til at antallet amputasjoner reduseres, i tillegg til at sår tas hånd om tidligere, og smerter og nevropati oppdages tidligere.


Å leve, og å leve lenge med diabetes, har blitt mye enklere.


- Større aksept innen helsevesenet for at ikke alle diabetikere tåler karbohydrater likt. 10 karbo er ikke 10 karbo for meg, det kommer helt an på hva karbohydratene kommer fra. Ikke minst at sukkerfritt ikke er det samme som blodsukkervennlig!!!!


- Mer kunnskap om årsaker til blodsukkerpåvirkning. I tillegg til karbohydrater påvirkes

blodsukkeret av proteiner, litt av fett (avhengig av annet inntak), kaffe, alkohol m.m. Det påvirkes også av stress, søvn og søvnmangel, sykdom, betennelser, medisiner, smerter, opptak av andre næringsstoffer osv. Det er en mye mer komplisert tilstand enn sukker = blodsukker.


- Mer kunnskap om trening for diabetikere. All bevegelse påvirker blodsukkeret, og det kan være vanskelig å finne ut hvordan forskjellige treningsformer påvirker akkurat deg. For min del gir utholdenhet ganske lavt blodsukker under trening, før det stiger etterpå. Styrketrening (hard) gir høyere blodsukker under trening, før det synker til fint nivå og holder seg der lenge. Yoga gir en svak senking, og det holder seg fint etterpå.

Svømming gir en heftig blodsukkerreduksjon, så stor at jeg må ta pauser for å sjekke blodsukkeret underveis. Gir også lave verdier lenge etter trening.

- Mer kunnskap om sammenhengen mellom endokrine sykdommer! Å ha diabetes 1 betyr ikke at man får flere autoimmune sykdommer, men det KAN bety at risikoen øker. Vi er mange som har mer enn én diagnose. Om alle diagnoser behandles separat vil ikke hverdagen bedres.


Sånn, nå skal jeg snart dra og ha dagens andre Yogish!

 

コメント


Post: Blog2_Post

93485609

©2020 by stellabipolaris. Proudly created with Wix.com

bottom of page