Kosthold til besvær

Lavkarbo vs høykarbo

Jo mer vi lærer om kosthold, jo mer komplisert kan det virke. «Kalorier inn - kalorier ut» viser seg å ikke være så rett fram likevel. Det samme med «Du blir hva du spiser» og «Spis mindre - tren mer, så går du ned i vekt!».

Det man er (noenlunde) enige om er: «Kosthold er kilo - trening er gram» «Suksess i vektnedgang varierer fra person til person» «Kosthold er livsstil»

Hovedregelen er fortsatt at vi må forbrenne energien vi tar inn i form av mat, og litt ekstra for å kunne gå ned i vekt. Sånn sett gjelder «kalorier inn - kalorier ut» ennå. Årsaken til ny usikkerhet rundt utsagnet handler mer om at denne måten å regne på ikke får effekt hos alle.

Den VIKTIGSTE årsaken til at man ikke klarer å gå ned i vekt er (dessverre): Tidligere dietter.

Kroppene våre er laget for å tilpasse seg. Historisk sett har vi måttet tilpasse oss både vær og sykdommer, uansett hvor godt vi la til rette for en solid innhøsting var vi fortsatt avhengig av mange andre faktorer. Om vi hadde vært laget slik at tre måneder med mindre mat hadde fjernet all energi hadde mennesket dødd ut for lengst. Da hadde vi ikke hatt nok energi til å starte på’an igjen.

Dette kan vi klare fordi vi har flere «forbrenningsbein» å stå på. - Karbohydrater er rask energi. Vi spiser noe med karbohydrater (ris, potet, korn, sukker) og dette omdannes raskt til energi. Så lenge vi er aktive klarer vi å forbrenne mye av denne energien. Mennesker som trener veldig mye velger ofte et karbohydratrikt kosthold, da de forbrenner overskuddet under trening. Problemet kommer om man spiser mye karbohydrater uten å røre på seg.

- Fett er sakte energi. Når karbohydratenes energitilførsel er brukt opp trenger vi fortsatt energi. Vi kan føle at vi «går tomme», dette er kroppens signal om at den helst vil ha tilført ny energi (og kjapt, i form av karbohydrater). Hvis vi ikke gir den mer karbohydrater går den over til å bruke fettet som energikilde. Dette er tanken bak lavkarbo (keto), der vi ikke tilfører nye karbohydrater, men i stedet lar kroppen bruke fett som energikilde. Vi må like forbanna røre på oss for å forbrenne ekstra.

Disse to retningene kræsjer med hverandre, og I HVERT FALL innen råd om kosthold. Kostholdsundervisningen er fortsatt ekstremt karbohydratrettet, og selv om flere og flere leger og spesialister nå støtter et karboredusert kosthold er det fortsatt mange som henger igjen i gamle tanker. Problemet med begge kostholdene er at mange bruker dem som kortvarige og kjappe løsninger.

For meg er kosthold en livsstil.

Om man endrer kostholdet kan man påvirke vekten. Om man etterpå går tilbake til det gamle kostholdet vil vekten øke igjen. Ofte til mer enn det den var i utgangspunktet. Denne reaksjonen ser jeg tydelig i rehabilitering av belastningsskader og -smerter. Man får en skade/smerte og får beskjed om å holde området helt i ro. Området blir bedre. Man går tilbake til tidligere aktivitet og problemet kommer tilbake, noen ganger verre enn det var. Du må ikke nødvendigvis slutte med aktiviteten, men finne ut hvordan du kan gjøre den på en litt annen måte, en måte som passer akkurat deg.

Det sier seg selv at jeg som nærmer meg 50 og har flere diagnoser som påvirker både forbrenning, aktivitetsnivå og -muligheter, altså som har fått en skjevhet i systemet, trenger andre råd og løsninger enn en en 20-årig gutt uten en eneste skade eller feil i kroppen. «Kosthold er kilo - trening er gram» er etter hvert en mye brukt setning av både trenere og kostholdsrådgivere. Dette stemmer, det er en endring av kostholdet som har størst påvirkning på vekten vår. Dessverre fører dette - i enkelte miljøer - til at man helt lar være å trene! Jeg har flere ganger sett at personer anbefales å ikke finne på å trene før man har funnet matchvekten, FORDI «muskler veier mer enn fett og da blir det vanskeligere å gå ned alle kiloene». Da blir jeg rett og slett forbanna! Ja, muskler veier (kubikk for kubikk, for å si det sånn) mer enn fett. En bedre måte å si det på er: En kilo muskler tar opp mye mindre plass i kroppen enn en kilo med fett. Muskler forbrenner også, slik at med en økning i muskelmassen vil hvileforbrenningen øke, samtidig som man også øker muligheten for å være enda mer aktiv - og med det forbrenne enda mer.

Jeg vil mye heller beholde vekta jeg har i dag, og få mer muskler og mindre fett, enn å gå ned 10 kilo uten å røre på meg!!!!!!

Min tanke er at om man føler at man veier for mye vil det være lurt å finne ut av hva/hvor mye man spiser, og deretter redusere litt på inntaket. Reduserer man mye er det en diett, reduserer man litt er det livsstil. Har man gått på mange dietter har man krølla til forbrenninga si og vektnedgang vanskeliggjøres. Har man sykdommer/diagnoser som påvirker forbrenninga vil ikke en diett fungere på samme måte.

Hvor blir det så av vekta som forsvinner?

Når vi endrer kosthold slik at kroppen forbrenner (bruker opp) mer av det den har lagret går vi ned i vekt.

Fettet som brukes opp omdannes til vann og CO2. Det betyr at vi svetter, tisser og puster ut kiloene. Alt vi spiser består av tre mulige bestanddeler, kalt makroer. Disse er karbohydrater, fett og proteiner.

Noen av uenighetene omkring høykarbo vs lavkarbo handler om forståelsen av forbrenning. Et kosthold der man inntar 300+ karbohydrater per dag kalles i dag høykarbo (tidligere ofte kalt «normalt kosthold»). Ved et kosthold med en slik mengde karbohydrater, en viss mengde protein og en lav mengde fett vet vi ganske godt hvordan forbrenningen fungerer. Det er lett å regne ut hvor mange kalorier man får i seg, og ut fra det hvor mye man må endre kosthold og/eller aktivitet for å gå ned i vekt.

Denne formen for vektregulering fungerer helt fint for de fleste friske personer, uten en metabolsk forstyrrelse (les: de som ikke har føkka (opp) forbrenninga ved enten gjentagende dietter eller sykdommer/diagnoser). Et kosthold der man inntar mindre enn 300 karbohydrater per dag har mange navn og kalles alt fra karboredusert til lavkarbo til ketogent kosthold. Som hovedregel regner vi lavkarbo fra å spise under ca 100 karbohydrater per dag. Moderat/liberalt lavkarbokosthold ligger på under 50, og strikt ligger på under 20 og kalles ketogent kosthold.

For å få i seg mindre karbohydrater må mengden fett økes. Fett inneholder over dobbelt så mye kalorier (energi) som karbohydrater, noe som gjør at man ofte får en mye høyere mengde kalorier inn enn på et høykarbokosthold. For å si det slik: På et høykarbokosthold kan man klare å spise under 1200 kalorier daglig - og fortsatt være mett. På et lavkarbokosthold kan man også spise under 1200 kalorier daglig og fortsatt holde seg mett, men da må man spise færre måltider. Heldigvis er ikke dette spesielt vanskelig, da fett gir metthetsfølelse. Men denne forskjellen i kalorier inn gjør at den «vanlige» måten å regne på ikke fungerer helt lenger. Det er ikke så lett å sette opp en kostholdsplan for lavkarbokosthold om man fortsatt tenker som om man setter opp et høykarbokosthold! Jeg har sett det har blitt referert til keto-studier der kalorier ikke har noe å si. Den ene fortalte om vektnedgang ved så høyt inntak som 10000 kalorier daglig, med optimalt fettinntak. Jeg har ikke selv lest studien, men vet at den var utført på 7 (SJU) helt friske menn over en periode på mindre enn tre måneder. Fram til vi har gode studier som viser effekt over lang tid, og på flere typer mennesker, har vi ikke godt nok grunnlag.

Her ligger også mye av uenighetene hos de som jobber med kosthold.

Det de som sverger til høykarbo ikke helt ser ut til å ha tatt ordentlig inn over seg er at det har skjedd en endring også innenfor helsevesenet her. Flere og flere anbefales nå av leger å redusere mengden karbohydrater - ikke nødvendigvis kutte, men redusere. Min opplevelse, sammen med andre lavkarbere jevnt over, er at blodverdiene blir bedre, kolesterolet stabiliseres, blodsukkeret stabiliseres og vekta stabiliseres. Livsfarlig, i følge en del høykarbere. Som diabetiker har jeg lenge fulgt godt med på rådene jeg har fått. På under 10 år har disse endret seg helt enormt. 2010-rådet til diabetikere var å ligge på 150-300 karbohydrater daglig, og 2020-rådet var å ligge på 20-50 karbohydrater daglig! Veldig enkelt sagt vil hver karbohydrat jeg inntar måtte møtes med kunstig satt insulin. Insulin lagrer fett. Ergo: Jo mindre karbohydrater, jo mindre insulin, jo jevnere blodsukker, jo mindre fett lagret på og i kroppen. Mange som lever og sverger til høykarbokosthold er redd for alt fettet vi spiser. Men helt ærlig… er det så mye fett? Er fett fett? Jeg steker i smør, bruker en dæsj helmelk i kaffen og spiser (godt) kjøtt med glede. Jeg spiser sjelden bacon og annet svinekjøtt, foretrekker kylling og noen ganger rødt kjøtt. Jeg spiser avokado og nøtter som inneholder sunne fettkilder. Jeg spiser en drøss med grønnsaker (med lite karbohydrater i). Jeg lager nesten all mat fra bunnen av, og vet dermed hva alt jeg spiser består av.

Jeg har hatt mange samtaler med høykarbotilhengere som blir overraska over kostholdet mitt, det er mange misforståelser mellom høykarbere og lavkarbere, mest på grunn av "ekstremister" i hver retning. Jeg har insulinpumpe og mitt blodsukker svinger IKKE. Det betyr at jeg spiser rett til min kropp. Det største problemet er høykarbere og lavkarbere enige om: Å spise mat som både har mye karbohydrater OG mye fett er skadelig. Junkfood er et godt eksempel, også fordi det inneholder mye mettet fett. Junkfood kalles «fatty foods» i f.eks England, noe som lenge styrte tanken om at fett er farlig. På 70-tallet kom også sukkerindustrien hardt inn i kostholdsrådene og snakka ned fettet. Dette ble lenge sett på som en konspirasjonsteori, men viste seg å være sant, som en del av et større bilde. Fett var farlig, kun kalorier telte.

Friske mennesker har nytte av et så variert kosthold som mulig. For noen betyr dette et høykarbokosthold med masse grønnsaker og frukt. For andre betyr dette et lavkarbokosthold med litt andre grønnsaker. Begge deler fungerer for å redusere vekt - men må man gå så fort ned i vekt? På lavkarbo kan vektnedgangen komme raskt, spesielt om det er første gang man lever lavkarbo. Dette omtales som suksesshistorier og fokuset holdes ganske ensidig på at man kan gå ned voldsomme mengder kilo. På kaloriredusert høykarbokosthold går som regel vekta roligere nedover.

Vekta har ikke brukt tre måneder på å gå opp, gi den litt tid til å gå nedover også! Jeg vil gjerne også legge til at absolutt alt tyder på at det å tygge maten bedre (25-50 tygg per munnfull) også gir vektnedgang. Uansett kosthold.

Hva med å blande?

Et veldig vanlig spørsmål jeg får er «jeg liker lavkarbo, men akkurat til frokost vil jeg gjerne spise vanlig knekkebrød eller havregrøt, kan jeg det?» Svaret er kort og greit at det blir kludr for kroppen. All ære til havregrøt, det er svært sunt og inneholder bl.a betaglukaner som bidrar til vektnedgang (så hvis du lever høykarbo eller moderat lavkarbo, spis gjerne havregrøt!!!). Men: Ikke kombiner med lavkarbokosthold som inneholder mye fett! Kroppen forvirres av det.

Årsaken er at når kroppen har karbohydrater tilgjengelig så bruker den de først. Alltid. Når den er tom roper den etter mer. Når karbohydratene er brukt opp går kroppen over på fettet. Alltid.

Ved å blande på den måten vil man rett og slett gi seg sjøl (og kroppen) mye mer plager og stress enn ved å velge én retning. Ved blanding skjer dette: Man spiser havregrøt til frokost og da blir man god og mett. Denne energien brukes opp. Man tilfører så kun lavkarbo, noe som fører til at kroppen maser etter karbohydrater - for den mangler jo energi. Men: Det tar mer enn et døgn å bruke opp ALLE karbohydrater i kroppen, for kroppen vår har flere lagre sånn for sikkerhets skyld. Derfor kommer man aldri inn i fett-modus, man rekker det rett og slett ikke.

Ved overgang til lavkarbo har de aller fleste opplevd plager, som dårlig ånde, svært lite energi, diaré, sult og lignende. Noen omtaler dette som «utrensing» (noe jeg mener er bullshit), det som skjer er at kroppen bruker opp karbohydatlagrene (og holder de så på et minimum), og jobber med å omdanne energikilden sin fra karbohydrater til fett. Dette er ikke en behagelig periode for de fleste, og den kan vare alt fra tre dager til tre uker. Ved å blande høykarbo og lavkarbo kan man risikere å bli værende i dette stadiet.

Når denne perioden er over og man er såkalt fettadaptert, som rett og slett betyr at kroppen nå bruker fett som hovedenergikilde, vil de aller fleste oppleve en helt ny kropp. Energien kommer tilbake - og for mange kommer en heftig energi. Ånden blir god igjen, tennene har det også bedre. Man blir ikke sulten lenger, fett holder mett så 1-2 måltider om dagen er plenty. Svært mange opplever også at smerter i kroppen reduseres, huden blir bedre og magen fungerer bedre. Sukker er betennelsesskapende, dette er viden kjent. På lavkarbo fjerner man sukkeret (siden man fjerner all stivelse). Derfor reduseres antall betennelser og inflammasjoner som mange lever med.

Det at kroppene våre har to energikilder der den ene overtar når den første er tom er også en viktig årsak til at mennesket har klart seg så bra som de har. Fett har gitt oss nødvendig energi i perioder med lite korn, frukt og En frisk kropp vil takle å hoppe litt fram og tilbake mellom energikildene. Et stort problem i dag er at antallet personer med metabolske forstyrrelser og sykdommer som påvirkes av inntaket vårt har eksplodert! Det er en enorm økning i diabetes, cøliaki og autoimmune sykdommer. Det er en vill økning av andre allergier og intoleranser. En frisk kropp som takler kostholdsskifter er dessverre ikke så vanlig lenger.

Men hva med karboredusert kosthold? Er ikke det å blande karbo og fett?

Njaaeeeh…Ikke helt. Et karboredusert kosthold betyr at man tar bort mest mulig av det vi kaller raske karbohydrater. Dette er karbohydrater som får blodsukkeret til å stige raskt, som i praksis vil si det samme som at man får rask energi som går raskt ut igjen av kroppen. Sukker og hvitt mel er klare eksempler på dette. Et karboredusert kosthold betyr derfor ikke at man blander, men at man i første omgang fjerner godteri, brus og hvitt hvetemel, mest sannsynlig ta bort frukt (og med det juice), ris og pasta. Dette erstattes med massevis av grønnsaker, man kan spise brød med rug, bygg og/eller havre i, flere typer nøtter og bær osv. Å redusere mengden karbohydrater gir ikke et dårligere kosthold, tvert imot! Det gir et annerledes kosthold, og man må tenke nytt når man lager gamle og vante retter. Det kan faktisk være så enkelt som å redusere mengden pasta, som å bruke grovere (og gjerne eldre) kornsorter, utvide grønnsakserfaringen sin og ta litt av på fargefronten på tallerkenen. ROGGBIF (Rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo, fiolett), som også kalles regnbuetallerken.

Gjennomsnittsnordmannen spiser 40 gram sukker daglig. Vi har behov for 0 gram sukker. Uansett kosthold.

Sukker er fullstendig unødvendig for oss. Jeg snakker om hvitt sukker, raffinert sukker, om tilsatt sukker.

Som jeg skrev lenger oppe her, for meg er lavkarbo en livsstil. Ikke bare fordi jeg har diabetes 1 og cøliaki, men også fordi kroppen min fungerer utrolig mye bedre på lavkarbo. For 15 år siden gikk jeg ned nesten 20 kilo på høykarbodiett. Så fikk jeg diabetes og andre sykdommer og gikk opp 30 kilo. 15 av dem forsvant på lavkarbo, samtidig som jeg bygde muskler. Jeg er overvektig (BMI sier på grensen til fedme), men har et godt forhold til kroppen i dag. Og dette er stort for meg, for jeg er tidligere anorektiker og bulimiker! Jeg tenker ikke på meg selv som tjukk. Selv om jeg har noen kilo ekstra viser alle målinger en sunn indre kropp. Da får jeg heller ha en mjuk mage. For det er så mye mer som spiller inn enn kalorier inn og kalorier ut (brukt). Hvileforbrenningen vår, det vi forbrenner på å rett og slett eksistere, ligger i bunnen. Så kommer det vi forbrenner på å være i aktivitet i tillegg. Men… Er du stressa? Sover du dårlig? Er du lei deg? Eller sliter med depresjon? Har du kroniske smerter? Har du kroniske sykdommer? Synes du det er vanskelig å ikke kunne spise det du vil? Har du regnet feil eller misforstått noen variabler? Har du fått noen medisiner som påvirker? Det er så mye som kan påvirke, som kan bremse en vektnedgang. Ofte hører vi om vektplatåer. Dette er en vekt vi når, som vi sliter voldsomt med å komme under. «Det er hjernen som sier at vi skal holde denne vekta». Mange måter å si det på. Jeg tenker på vektplatåer som kroppens måte å si «hei, er’e ikke greit her? Stopp og nyt utsikten før du fortsetter». For uansett om man vil gå raskt ned eller saktere, kroppene våre skal jo heller ikke bli et prosjekt - LIVET vårt skal ikke være et prosjekt! Jeg kan med hånda på hjertet si at lykken ikke ligger i lav vekt. Tynn er ikke det samme som lykkelig. En stabilisert vekt gjør mye mer. Den gjør at man kan bevege seg slik man ønsker, som gjør at man føler seg vel i klærne man liker og som gjør at man tør å kle av seg for den man lever med. Noen føler seg best med noen kilo mer på kroppen enn høyden skulle tilsi ut fra det regnestykket BMI er. Noen føler seg best med noen kilo mindre enn dette. Noen har naturlig mulighet til å veie mindre, de trenger ikke jobbe så hardt for å holde vekta eller formene som mange andre. Jeg mener at vi er altfor mange som sammenligner oss med disse! En gang var jeg en av disse. En av de som ikke la på meg uansett hva jeg spiste, en av de som var stabil i vekta og hadde blad-figur Det er jeg ikke lenger. Vekta vår er noe av det første vi ser på når vi ønsker å gjøre endringer i livet. Og det siste. Det blir til slutt slik at vi tolker det som om ALT har med vekta å gjøre. Størrelse Small blir forbundet med godt utseende, sunnhet, ungdom og god helse. Det æ’kke så enkelt… Ja, overvekt er forbundet med ekstra risiko for hjerte- og karsykdommer, diabetes og flere andre sykdommer. Derfor er det naturlig å se på vekt når man har fått en diagnose, eller blodprøvesvar viser endringer. Ved pre-diabetes, der legene ser at man har begynt å få uregelmessigheter med blodsukkeret, har man fortsatt tid til å gjøre små endringer som kan føre til at man ikke utvikler diabetes. Når man gjør disse endringene går også de fleste ned noen kilo. Mange som har fått påvist endringer i blodverdiene får råd om å gå ned noen kilo i vekt. Dette er jevnt over et velment råd.

Det som skjer på et lavkarbokosthold, når man har gjennomgått de 3-20 dagene med ubehag (og man mister en del væske) og har blitt fettadaptert, er at fettet forbrennes. Dette fortsetter til kroppen naturlig stabiliserer seg - for de aller fleste. Dette betyr at også undervektige kan oppleve å først gå ned i vekt, for deretter å gå opp til en stabil vekt. Lavkarbo er en livsstil. Dette kommer jeg tilbake til jevnt og trutt. Er det kortvarig er det en diett, og dietter kludrer med kroppen. La kroppen få tid på seg.

Må man fjerne alle karbohydrater? Jeg kjenner flere 0-karbere. Det betyr at de kun spiser kjøtt i forskjellig form. Kjøtt inneholder null karbo, noe protein og noe fett. Det er fullt mulig å leve på dette, kroppen har det nydelig (etter nevnte grusomme periode). Dette er likevel et kosthold som er fullstendig ulogisk for de fleste av oss. Poenget mitt er at 0-karbere beviser hvordan mennesket har kunnet overleve selv de karrigste perioder. Sleng inn en liten c-vitamin av og til så er helsa faktisk helt på topp!

Jeg lever lavkarbo fordi jeg har det best med et lavt karboinntak. Også fordi alle mine leger anbefaler meg dette, spesielt de som har med min diabetes å gjøre. Du vet, de som kan mye om det. Ved siden av overvekt (da mener jeg vekt kroppen ikke kan nyttiggjøre seg på noen måte) er også stress, søvnmangel, depresjon og andre faktorer også påvirkere av hjerte- og karhelse, og andre sykdommer. Noen er avhengige av sukker. Dette har (heldigvis) fått mer og mer aksept de siste årene. For noen er det avhengighet, for andre er det en vane, for atter andre er det sløvhet. Man åpner sjokoladepakka og oppdager plutselig at det er tomt. Man baker 10 boller og brått er det bare én igjen. De som er avhengige kan nå få bedre hjelp enn de gjorde tidligere. Regelen er lik for alle de tre nevnte: Unngå sukker. På et lavkarbokosthold fjernes alt sukker. Stivelse omgjøres til sukker i kroppen (enkelt sagt), og vi har også fjernet stivelsen. Sliter man med avhengighet til sukker, vil lavkarbokosthold som livsstil være en god løsning, da man rett og slett tar bort det man er avhengig av.

I tillegg vil jeg nevne at for de som får i seg mye sukker av vane vil oppleve at når man ikke spiser sukker så får man heller ikke lyst på sukker. Etter hvert. Avstand skaper frihet.

De aller fleste som starter med vektnedgang som prosjekt er friske. Hvis du er helt frisk uten noen metabolske utfordringer har jeg null problemer med å anbefale et kosthold med både havregrøt, ris og potet. Et godt sammensatt kosthold - selv med mange karbohydrater - kan gi svært god effekt og skaper en sunn og frisk kropp. Men har man en sykdom, en ujevnhet, at kroppen har begynt å slite litt, så er storyen en annen. Like viktig er det for meg å huske på at ikke alle diabetikere har det slik som meg. Jeg er ekstremt sensitiv for karbohydrater og skal derfor ha lite karbo. Noen er ikke fullt så sensitive og kan oftere matche dosen kunstig insulin med det de spiser og dermed holde blodsukkeret jevnt nok.

Jeg mener at en sunn vektregulering starter med tid. Gi kroppen tid til å finne den vekten den skal ha. En sunn vektregulering henger også sammen med variert kost. Spis mest mulig forskjellige ting (innenfor rammene du setter deg). Grønnsaker inneholder viktige vitaminer og mineraler. Om du er en av de som kan spise frukt, gjør det. En sunn vektregulering henger også sammen med aktivitet. Om kroppen vår er aktiv og forbruker energi så kan den ikke lagre energien i form av fett - såfremt vi ikke overspiser. Kroppene våre er designet for aktivitet, vi skal ikke være inaktive. Muskler elsker å brukes, ledd må røre på seg for å fungere optimalt, hjerte og hjerne får oksygen og styrke av aktivitet. Jeg vil derfor ALLTID anbefale økt aktivitet sammen med en titt på kostholdet om vektnedgang er målet. Du går kanskje ikke like raskt ned i vekt, men jeg kan garantere en mer fornøyd kropp. Og en kropp som stabiliseres lettere. En aktiv kropp finner nemlig tilbake til status quo mye raskere enn en inaktiv kropp.

Dette er spesielt rettet mot lavkarboentusiaster som fraråder trening fram til ønsket vekt er nådd. Ta deg en bolle.

Uansett hva man velger så kan det være greit å ta en liten kikk på sitt eget kosthold hvis man er misfornøyd med vekten.

Ikke minst for å finne ut om det virkelig er vekten man er misfornøyd med eller om det er andre ting i livet! Få en oversikt over hva man spiser, hvor mye man spiser, hvor ofte man spiser. Tar man en uke av livet og lager en oversikt over dette får man et godt bilde. Er du en trøstespiser? Kosespiser? Mengdespiser? Vanespiser? Unner du deg ting hele tiden? Har du sykdommer i familien som kan unngås eller utsettes om du gjør små endringer i kostholdet? Dagens mat inneholder færre næringsstoffer enn for 50 år siden. Dagens brød inneholder også enormt mye mer gluten enn for 50 år siden (opptil 10-ganger’n). Vi får i oss mye mer bestanddeler kroppen vår ikke kan nyttiggjøre seg. Vi spiser mer, og samtidig er vi mindre aktive. Dette fører til livsstilssykdommer. Vi kan ikke helbrede livsstilssykdommer med noe annet enn endret livsstil.

---

Denne bloggen er min personlige mening omkring lavkarbo og høykarbo. Jeg aksepterer at ikke alle er enige med meg, men ber om at kommentarer og meldinger holdes på et saklig nivå. Jeg lever med en kropp som ganske så umiddelbart responderer på det jeg spiser, jeg har lest og nitidig studert alt jeg har kommet over som har relevans i mitt liv. Samtidig aksepterer jeg at min kropp ikke er fasiten. Jeg har forferdelig dårlig erfaring med utdannede ernæringsrådgivere, noe som har kraftig redusert min tillit til denne utdannelsen. Det er synd, for det er mye god info innimellom. Jeg sier ikke at alle bør leve lavkarbo, det er viktig for meg å understreke. Jeg sier at det er fordeler med begge retninger, men at for mange av oss fungerer ikke høykarbo. Det gjør oss derimot sykere. Og med høykarbo mener jeg alt over 300 karbo om dagen. Selv om jeg per BMI veier noen kilo for mye får jeg mange spørsmål om kostholdsråd. Alle mine tester viser svært lavt nivå av visceralt fett (innvendig fett, det som omslutter organene og regnes som farlig for helsa). Jeg har en kropp som fungerer på tross av over 20 diagnoser men på grunn av korrekt medisinering og et for meg korrekt kosthold.