Hvor liten kan en smule bli og fortsatt være en smule?

Gluten. Jeg snakker om gluten. Og den smulen trenger ikke være stor.

Glutenfritt er definitivt bedre enn det var bare for 10 år siden. Møje he skjett!

Lørdag kveld sa jeg til gubben at jeg lurte på om jeg kunne ha fått i meg en kvartsmule gluten, for jeg var så ubehagelig i magen og formen ellers. Søndag slo det skikkelig til etter en grusom natt...

Hodepine, tannkjøttet er sårt og vondt, nakken er SUR og skuldre, albuer, håndledd og alle fingerledd verker. I brystet satt det en hard klump på høyre side som ikke slapp taket uansett hva jeg prøvde. Høyre side var veldig smertefull. Magen... tja, hva skal man si? I begge ender av skalaen? Smerter i magen, men ikke de smertene jeg får om jeg får i meg en betydelig mengde gluten. Da har jeg bare lyst til å dø... Knærne svikter, ryggen svir og føles som den har hengt seg opp. Dårligere balanse hadde jeg også. Nattas søvn lot vente på seg til nesten fire, og jeg har maks sovet tre halvtimer totalt. Svetter og fryser samtidig, om hverandre. Det som jeg har følt sterkest på er uroen, stresset. Kroppen oppfører seg akkurat som under oppbygginga til et angstanfall, samtidig som jeg vet at det ikke er et angstanfall. Kvalme, skjelving og en enerverende urolighet som liksom aldri slapp taket. Nå skal det sies at brystsmerte med stråling ut i armen ikke akkurat reduserer uro, så jeg vurderte legevakta gjentatte ganger. Men.... jeg har også kjent at dette er noe forbigående, noe som bare må gå sin gang. Med tanke på smittesituasjonen hadde jeg rett og slett ikke lyst til å verken belaste helsevesenet eller utsette meg for mange mennesker.

Lørdag var vi hundevakter for ei herlig lita voffedame. Jeg tok henne med på et par fine turer, og sjøl om vi ikke kom oss så langt i avstand så fikk hun lukte på maaaange nye deilige lukter. Ut fra oppførselen hennes er jeg ganske sikker på hvilke hus som har tispe, hvilke som har hannbikkje - og hvilke som har valp.

Voffedama skulle også ha mat, noe jeg hadde fått med fra eieren. Jeg er alltid flink til å vaske og holde avstand, men her har det tydeligvis vært en glipp. Det kan være at jeg vaska hendene og så flytta matskåla hennes - og med det TOK PÅ maten hennes. Deretter at jeg tok på min egen mat og spiste denne. Dette er faktisk nok for enkelte av oss!

Etter litt mailing med produsenten, som kunne bekrefte at en av hovedingrediensene var hvetegluten, er jeg helt sikker på hvorfor jeg har så store plager. Gluten.

Jeg skriver ikke dette for å få verken sympati, empati, klask eller pekefinger. Jeg er fullstendig klar over at dette var min egen feil, med for dårlig kontroll både i forkant og underveis. Jeg tar dette som en påminnelse om hvor sensitiv jeg er.

Jeg skriver dette fordi dette faktisk er det som kan skje om jeg serveres noe som: - Har stått INNTIL mat med gluten - Har stått UNDER mat med gluten - Har blitt laget på SAMME sted uten skikkelig vask - Har blitt grillet på SAMME grill som glutenholdig mat - Har blitt HÅNDTERT av personer som veksler mellom gluten og glutenfritt

Mengde har faktisk mindre å si! Det er tilstedeværelsen av gluten som smeller.

Så "men det er ikke så mye mel!" funker ikke.

- Om jeg bruker salt- og pepperbøsser må jeg holde de i en serviett hvis disse også brukes av andre. - Om jeg skal sitte ved et kafébord må jeg vaske over eller være sikker på det er reint. En smule er mer enn nok.

- Pølse fra bensinstasjon? Njaaaa.... Klyper og ruller og alt det andre KAN ha vært i kontakt med gluten. - Ja! Jeg melder og ringer til spisesteder før jeg spiser der. Jeg sjekker opp, snakker med venner og leser omtaler. Forsikrer meg om at kokken(e) forstår cøliaki. At de forstår at sjøl om jeg ikke blir akutt og livsfarlig sjuk så er inntil et halvt år framover ødelagt...

Det skal ikke mer til! (Bare så det er sagt: Jeg er ekstremt sensitiv) De aller fleste med cøliaki er ikke fullt så sensitive som meg. Og glutenintoleranse er IKKE det samme som cøliaki. Sjøl om glutenintolerante kan få voldsomme plager de også, men det er ikke skadelig verken kortvarig eller langvarig. Det er cøliaki.

Når jeg sier at mengde har mindre så si så er det selvfølgelig en sannhet med modifikasjoner. Jeg blir proporsjonalt dårligere med økt mengde, så om jeg hadde fått i meg et kakestykke med gluten i hadde jeg blitt forferdelig dårlig i lang tid. Been there, do NOOOOOT wanna go there again... Det er et rent helvete å oppleve. Det knekker psyken også. Men hovedproblemet for meg er at gluten er til stede i det hele tatt. Jeg blir dårlig også av å stryke på en smule. Jeg vil ikke bli dårlig!

Gluten måles i PPM - Parts Per Million. Under 20 PPM regnes som glutenfritt. Med bedre ord: Hvis en matvare inneholder mindre enn 20 milligram gluten per kilo vare, så regnes den som glutenfri. Jeg tåler heller ikke dette, jeg må ha 0 PPM. mest sannsynlig fordi jeg har hveteintoleranse i tillegg.

Som sagt kan maten som serveres kontamineres veldig lett (smittevern i praksis, spør du meg...). Jeg sier derfor alltid NEI til servering om jeg er usikker på hvordan maten er laget. Det kan være så enkelt som at det er små barn i huset, det gjør det mye vanskeligere for foreldrene å vite hvem, hva og hvor. Det kan være så enkelt som at jeg ikke har sett kjøkkenet ditt, eller sett deg lage mat. Da sier jeg nei takk. Sendes det fat rundt et bord, lener jeg meg tilbake og lar andre sende det - helst ikke rett over min mat.

Da dette skjedde gikk tankene i retning av smittevern. Våtfôr kom på hånda en finger. Denne hånda og fingeren brukte jeg til flere andre ting før jeg tydeligvis fikk fingeren i kontakt med munnen. Og det var nok.

Kanskje du er en av mange som sier at dette ikke er mulig, så lite skal det ikke til, "haha, tåler'u ingenting-ingenting!" eller på annen måte fnyser av dette så kan jeg si at det er ikke første gang dette skjer. Det SKAL faktisk så lite til. En high five med et tantebarn. Tre slurker glutenfritt øl. Glemte å vaske bordet før jeg la hendene der. Vi snakker ikke om at jeg "uheldigvis glemte meg og spiste ei brødskive med gluten i". Vi snakker om usynlighet og vaner. Jeg har garantert brukt munnbind feil. Både ta av og på, jeg har sikkert tatt på de mens de har vært på, retta på og korrigert. Jeg har garantert sprita for lite og kortvarig. Jeg har garantert ikke vaska hendene lenge nok eller nøye nok. Jeg har garantert tatt på punkter også andre har tatt på. Jeg fikk denne påminnelsen nå, og sjøl om den gjelder gluten akkurat i dette øyeblikket så er det en kraftig påminnelse om at virus og bakterier oppfører seg faktisk på akkurat samme måte. Jeg kunne ikke se glutenet denne gangen. Men det at jeg ikke kan se det betyr ikke at det ikke er der.

Blir jeg dødssyk av å få i meg en tidels smule med gluten? Nei, ikke umiddelbart. Om jeg gjør det ofte øker risikoen for kreft kraftig, tarmsykdommer, leverproblemer og psykiske vansker. Men jeg gjør det ikke ofte, så jeg er ikke i den risikogruppen. Men... Akkurat som med Covid: Hvem i heiteste ØNSKER å bli sjuk? Jeg vet at denne kontamineringa gjør at jeg er redusert i flere uker. Det er for meg rein logikk å unngå det som gjør meg sjuk. For sjøl om jeg eksponeres for gluten om att og om att så tåler jeg det ikke noe bedre av den grunn. Jeg vet at mange som reagerer på gluten lar være å kutte det ut, årsakene er litt forskjellige, men hovedårsaken jeg hører er at hvis de innrømmer det så må de gjøre så mange endringer. Det er så upraktisk, liksom. Jepp. Det er forbanna upraktisk.

Og vondt.

Det går jo over. Det er ikke dette som knekker meg, men min nåværende generelle nedsatte helsetilstand øker også sjansen for å smittes av andre ting. Jeg har fått tannkjøttbetennelse som en reaksjon. Jeg har betente ledd som reaksjon, rett og slett kroppen full. Blodsukkeret mitt ligger over 10, for første gang i år. Får det ikke ned. Magen takler ikke noe. Jeg har ikke lyst på mat heller, så slik løser for så vidt kroppen det problemet. Lista er lang og problemet er påtagelig.