Hjemmetrening

De siste dagene har jeg vært mest opptatt med å sette sammen hjemmetreningsprogrammer.

Og å gå turer.

Jeg fant ut at som et ledd i min egen erfaringsbygging, så skulle jeg tilby hjemmetreningsprogram med oppfølging til noen personer. Første programmet jeg satte sammen ble for langt og litt for tungt. Jeg var nok litt overivrig :) Men hjemmetreningsprogrammer er faktisk ganske utfordrende...

Når jeg er sammen med en klient for å sette sammen program får jeg med meg mye som forsvinner når det tas i meldinger og via telefon. Jeg ser holdning og bevegelsesmønster, og farten de beveger seg med.

Jeg ser hvordan de f.eks løfter en vekt, og det gir meg noen hint om hvordan skuldrene og ryggen fungerer. Jeg ser hvor blikket går under øvelsene og jeg ser hvor fort og hvordan de følger mine instrukser.

Å sette opp programmer på papiret, etter telefonsamtaler og meldinger, gir mange flere muligheter for feil, og for lite tilpasning.

Og jeg elsker tilpassede programmer!

Siden jeg er såpass fersk som jeg er tenker jeg på dette på to måter:

1) Personlig, som erfaringsbygging. Jeg mangler erfaring, og jo oftere jeg gjør dette, jo enklere og riktigere vil det bli

2) For klientene, som hjelp i en vanskelig periode. Hverdagene er annerledes enn de var, det råder en del usikkerhet. Om det er noen som ønsker å fylle dagene sine med f.eks trening så er det jo helt topp!

3) For både meg og klientene, unngå inaktivitet.

Jeg er så glad for alt av spørsmål, kommentarer og innspill! Jeg er glad for alle tilbakemeldinger, både positive og mer nøytrale, ærlige meninger. Har ikke fått noen udelt negative ennå, men jeg får da takle det også om/når det kommer.

Et hjemmetreningsprogram på 1 time vil mest sannsynlig ikke bli helt perfekt tilpasset. Det har jeg også akseptert og slått meg til ro med.

Målet mitt er at programmene skal fungere i en annerledes tid, at klientene kan holde seg mer i bevegelse enn de ellers hadde gjort. Og det beste hadde vært om programmet også brukes etterpå, når livet er mer tilbake til der det var. Jeg traff en person forrige uke, som fortalte akkurat det. Og vedkommende var så glad for at det bare var å finne fram et program h*n kjente fra før og var trygg på, og at det faktisk fantes muligheter.

Vi under 50 bruker mye nettet, finner øvelser, er kanskje med i grupper osv. Men.... I videobankene er det utrolig mye rart, og faktisk mye potensielt farlig.

De neste ukene blir det mest hjemmetreningsprogrammer på meg. Jeg filmer øvelsene slik jeg vil de skal gjennomføres, jeg skriver instruksjoner og tar bilder. Foreløpig, på ca 10 programmer, har jeg vært innom nesten 80 forskjellige øvelser. Så selv om mange er like, er det alltid noen som gjør det mer personlig.

Kurset mitt er satt på hold også. Hvis dette blir langvarig så er jeg nødt til å refundere beløpet, og avlyse denne runden. Jeg tror nok de som er med nå ville meldt seg på igjen, men det er allikevel kjedelig. De ønsker informasjon, jeg ønsker å holde kurs.

Ved siden av å lage programmer og snakke og skrive med mange forskjellige folk om dagen, er jeg ute på gåturer. Mandag gikk jeg 6,4 km og i dag gikk jeg 6,9 km. Målet mitt, så sant jeg kan fortsette å gå ut, er å gjøre dette annenhver dag framover, i alle fall tre ganger i uka.

Rundt to mil i uka.

Jeg vet at gåturer stabiliserer blodsukkeret mitt, og det hjelper ENORMT på ryggen min. Den blir fryktelig vond av å være i ro, men gåturer får den til å roe seg ned.

I dag fant jeg et Aftenposten fra 17. april 1953. Gulnet og tørt. Blåsende forbi meg i vinden.

Neste tur tar jeg med hansker og en pose, så samler jeg søppel på min vei gjennom bygda.