Blodsukkeret tar seg en topptur

Diabetes 1 er en merkelig tilstand. I perioder er det nesten så man ikke trenger å tenke over det. Alt stemmer, man regner riktig på insulinmengde, aktivitet og alt flyter. Dette er gode perioder.

Så har man de slitsomme periodene... De periodene der alt er på skakke og ingenting stemmer. Man setter insulin som ikke har noen effekt, humøret svinger, søvnen vakler, man er fysen på alt mulig.

De siste to ukene har jeg våkna med alt fra 5,2 til 13,8 i blodsukker. Mest høyt, i flere dager var det vanskelig å få det under 10.

Man tenker da ofte "sett mer insulin", men det er ikke alltid dette stemmer... Vi snakker for det meste om at maten styrer insulinmengden. Det er en sannhet som har mange utstikkere...

Hva påvirker blodsukkeret?

Søvn (oppstykka og lett eller kollaps?)

Generell form (sliten/tom/allergi/hodepine osv) Sykdom (feber og infeksjoner gir høyt blodsukker) Medisiner (noen medisiner øker blodsukkeret) Smerter (spesielt kroniske/langvarige) Stress (herunder uro, angst og lignende) Følelser (for glad eller for lei seg er like gæli) Insulin/metformin o.l. (hvordan medisiner tas) Mat *

Ok. jeg tar det fra toppen: Søvn:

Søvn er essensielt for helsa vår. Enkelt og greit. Søvn er på ingen måte fullt ut forklart, men søvn lader batteriene og gjør oss klare for nye utfordringer. Jeg pleier å kalle søvnen en balanserende tilstand. Dårlig og lite søvn gjør at det er en del funksjoner i kroppen som ikke utføres optimalt (herunder også fordøyelse), og skaper stress i kroppen. Stress er en sterk trigger. Generell form: Er du sliten og tom for krefter? Hvis man går og hangler er det en stressreaksjon i kroppen. Sykdom: Sykdom, med feber og infeksjoner, øker blodsukkeret vårt. Når vi er syke og har infeksjoner jobber immunforsvaret på spreng. De trenger rask energi. Kroppen samler, lagrer og utskiller også mer glukose. Medisiner: Enkelte medisiner øker blodsukkeret, som f.eks kortison. Kortison skaper kort sagt en stressreaksjon i kroppen. Når vi blir stressa skaper kroppen sitt eget stresshormon, kortisol, som øker blodsukkeret. Dette fordi at når vi blir stressa så klargjør kroppen for at vi trenger energi raskt (fight or flight). Smerter:

Akutte smerter er lett å forklare. Kroppen trenger umiddelbart å samle alle krefter den kan, og skaper derfor massevis av glukose som den kan gjøre seg nytte av. Det samme skjer med kroniske og langvarige smertetilstander, men her har jo den akutte skaden og faresituasjonen gått over for lengst, mens smertene ikke forsvinner. Kroppen merker dessverre ikke forskjellen på kortvarig og langvarig smerte og står i konstant beredskap.

Stress: Dette satte jeg som eget punkt, sjøl om stressreaksjon for så vidt kommer under alle punktene. Å leve med stress, som tidsklemma, sure sjefer, mye å gjøre osv gjør at kroppen lagrer mer glukose. Sånn for sikkerhets skyld. Kunne jo hende vi ville stikke av, da må musklene ha sukker for eksplosiv kraft. Når vi så aldri løper, men blir værende i den stressa situasjonen hoper det seg opp. Følelser: Alle vet at følelser er stress for kroppen. Er man forelska så er man i en merkelig tilstand der man klarer det meste. Er man lei seg går alt sakte, også reaksjonene i kroppen. Jeg fikk en gang skyhøyt blodsukker av å få beskjed om at en kjær slektning hadde vunnet i lotto. Jeg fikk også høyt blodsukker av å få angstanfall. Insulin/metformin o.l. Diabetesmedisiner: - For noen som bruker medisiner mot type 2, som Metformin o.l. kan tidspunktet for inntak ha noe å si. Det samme kan hva man har spist før eller hva man spiser til medisinen. Mange har god effekt av å ta medisinen på fastende mage på sengekanten, slik at den har en halvtimes tid på å virke før man spiser frokost og drikker kaffe. - Kunstig insulin må til om kroppen enten produserer alt for lite eller ingen insulin sjøl. Insulinet må ha hatt stabil temperatur, ellers blir det ødelagt. Spesielt varm er skadelig. Det må også være "ferskt", dvs at en ampull med insulin brukes i tre dager før man kaster resten, fordi den da fungerer mye dårligere. Det har også mye å si hvor man stikker nåla. Hvert nålestikk legger igjen en liiiiiiten mengde insulin innafor huden. Om man stikker mye på samme sted samles det etter hvert mye insulin der og fettet bak huden "forsteines" (å si det på en annen måte krever en mye lenger forklaring). Om man setter ny insulin i dette området virker det ikke like bra, noen ganger ikke i det hele tatt om det er ille nok. Det er rett og slett ikke så god sirkulasjon i dette området. Så man må bytte stikksteder hver gang, helst med god avstand mellom. Etter noen år blir det en del tusen stikk. F.eks er magefettet mitt nesten gjennomgående forsteina i delen under navlen. Om jeg setter insulin (eller sensor som måler ca. blodsukker i vevet og kan sende til pumpe/mobil) i dette området får jeg så å si null effekt. Da stiger blodsukkeret. På toppen av dette kan det være feil på utstyr, man kan ha fått en vinkel på slangen, man kan ha fått en veldig lokal betennelse ved stikkstedet (omtrent som ei kvise), man kan ha truffet ei blodåre, man kan ha truffet et område med lite sirkulasjon osv.

Mat: Alt vi spiser påvirker blodsukkeret. Karbohydrater omskapes til glukose i systemet vårt, som øker blodsukkeret. Men det handler også om hva slags karbohydrater, ikke bare mengde.

- Type karbohydrater: Fibermengde, er karbohydratene raske eller langsomme?

- Struktur og partikkelstørrelse på maten, dvs er maten flytende, most eller fast? Er den tilberedt ved å koke/steke på en slik måte at den bare "renner gjennom kroppen" eller gir du tarmene mye å jobbe med?

- Proteininnhold i maten: Ikke alle diabetikere merker blodsukkerøkning etter høyt proteininntak, men noen gjør det. Meg inkludert. Må sette ca 1/3 av det jeg hadde gjort om det var karbohydrater.

- Fettinnhold i maten: Fettet "forsinker" forbrenningen, og kan gjøre at blodsukkeret stiger flere timer etter inntak. Forskjell på fett, selvsagt, men likevel. Et godt eksempel er juleribba, der mange drikker akevitt til. Merker ikke noe til alkoholen veldig lenge, så smeller den inn fordi fettlaget mellom alkoholen og mage/tarm til slutt blir borte og alkoholen går i blodet. - Tarmfunksjon: Er magen din ofte løs eller er den fast? Har du problemer med luft eller smerter? Får du gått skikkelig på do? Har du allergier eller intoleranser du velger å se bort fra? - Drikker du nok væske? Eller for mye?

Og når vi snakker om mengde karbohydrater, lever du ketogent, lavkarbo, mellomkarbo eller det som de fleste høykarbere velger å kalle "normalt"?

Jeg har valgt å leve moderat til strikt lavkarbo. Jeg prøver å holde meg under 50 karbo daglig. Årsaken er at om jeg spiser mer enn det blir mitt blodsukker veldig vanskelig å styre, og insulinet får ikke like stor effekt. Hver eneste gang jeg går opp så går jeg ned. Enkelt og greit. Nei, det heter ikke sukkersyke (lenger). Vi har ikke fått det fordi vi spiser så mye sukker. MEN: Det vi VELGER å spise VIL påvirke blodsukkeret. Jo mer sukker, jo mer raffinert, jo høyere blodsukker og – for oss med type 1 – jo mer insulin. Type 1 er en autoimmun sykdom (i de aller fleste tilfeller, det finnes noen få unntak). Det betyr at årsaken bak er at kroppen angriper egne celler, i dette tilfellet celler i bukspyttkjertelen som lager insulin. Ca. 40% av de som får diagnosen er barn under 12 år.

Diabetes type 1 som oppstår i godt voksen alder, har ofte en mye langsommere sykdomsdebut; Denne diabetesformen kalles «latent autoimmune diabetes in adults» (LADA). De med type 1 har enten mangelfull produksjon av insulin, eller ingen i det hele tatt. Insulin er et livsviktig protein, det gjør at sukkeret i blodet vårt "ryddes ut" opp i og inn i cellene der det blir energi, for å si det svært enkelt. Type 2 er – sorry for å måtte si det – på grunn av livsstil og kosthold, og har brukt lang tid på å utvikle seg. Det som skjer er at det hoper seg opp med sukker i blodet, og kroppen lager ekstra insulin. Dette insulinet hoper seg også opp. Insulinresistens er ofte første steg mot type 2 diabetes. Når man har insulinresistens betyr det at man har massevis av insulin i blodet, men det gjør ikke jobben sin. Ca. 90 % av personene med diabetes har type 2.

Og til de som lurer: Det finnes flere typer diabetes. - MODY (maturity onset diabetes of the young) skyldes feil i gener som styrer betacellenes utvikling eller funksjon. I alt seks ulike MODY-typer er identifisert, og de utgjør til sammen to til fem prosent av diabetestilfellene.

- Genfeil i mitokondrielt DNA kan også gi diabetes

- Andre sykdommer i bukspyttkjertelen kan gi diabetes ved å ødelegge betacellene eller hemme funksjonen de har, som cystisk fibrose, hemokromatose, kronisk betennelse i bukspyttkjertelen eller kreft i bukspyttkjertelen.

- Noen hormonsykdommer, blant annet Cushings syndrom, kan gi diabetes ved at de fører til økt produksjon av hormoner som har motsatt effekt av insulin.

- Og enkelte medikamenter kan også øke risikoen for diabetes. Tenk på det, at diabetes 1 er en sykdom der pasienten sjøl beregner dose og setter medisin som potensielt kan ta livet av oss. Høres drastisk ut, men sånn er det faktisk. Type 2 er som sagt livsstilspåvirka. Her har nettopp inntak av sukker vært medvirkende. Det trenger ikke være sukkersukker, det kan være stivelse i annen form som kroppen omdanner til sukker/glukose. Spiser man junk hver dag, spiser man kaker og godteri hver dag og om man drikker sukkerholdig brus hver dag så er det lettere å forstå hvorfor det skjer, enn om man lever på normal kost anbefalt av myndighetene. Du vet, brødskiver og melk til frokost, brødskiver og melk eller juice til lunsj, fisk/kjøtt med grønnsaker og poteter til middag, og ei brødskive til kvelds. Likevel EKSPLODERER mengden nordmenn med diabetes type 2.

50% av alle nordmenn er nå overvektige. Dette er IKKE medregnet de 26 prosentene som går under definisjonen fedme. Det betyr at 76% av nordmenn veier mer enn de bør. Når vekt er første bud for å få bukt med blodsukker

Så er kostholdsrådene riktige? Personlig mener jeg nei. Mange er uenige med meg, de om det. Ok, her er min fulle mening: Norske kostholdsråd er riktig kun for helt friske personer. Med frisk mener jeg personer som ikke har noen ubalanser i kroppens systemer. Når det først har blitt en ubalanse er kosthold et undervurdert middel for å oppnå balanse igjen. Man kan ikke oppnå balanse ved å fortsette med det som har bidratt til at man blir dårlig. Men: Jeg mener også at norske kostholdsråd bidrar til at flere friske personer får ubalanser.

Jeg mener at norske kostholdsråd anbefaler for mye brød og korn og for mye meieriprodukter. Merk: For mye. Jeg sier ikke at man nødvendigvis skal utelate det fra kosten.

Om man spiser to brødskiver eller knekkebrød til frokost, to til lunsj og en til kvelds med ett glass melk til hvert måltid, er man oppe i 90-100 karbohydrater. Pålegg kommer eventuelt i tillegg og med f.eks syltetøy på kan man fort passere 150 karbo bare her. Middag med kjøtt, grønnsaker og poteter blir fort 50-60 karbohydrater og man har glatt passert 200 karbohydrater i løpet av dagen. Det er ikke så ille. Men det er faktisk de færreste som spiser slik hver dag... Mange færre enn de som påstår at de spiser slik hver dag...

For de fleste som spiser slik regner ikke med den lille skåla med potetgull på kvelden. Med tekoppen med tre sukkerbiter. Med den ekstra porsjonen til middag. Med den lille biten dessert som man unner seg. For i dag unner vi oss hele tida.

Jeg skal ikke klage over folks kosthold. Det blir feil av så mange årsaker. Jeg er ikke ute etter å få alle til å leve lavkarbo. Ikke alle skal, ikke alle trenger. Vi er forskjellig skapt. Det jeg vil ha fram er at NÅR man har blitt insulinresistent eller fått pre-diabetes eller diabetes type 2 – så er det fullt mulig å spise seg helt symptomfri! Og dette er egentlig lett tilgjengelig informasjon. Begrens karbohydratene. Begrens spesielt raffinert sukker og stivelse. Hold deg mett på andre ting enn raskt nedbrytbare varer. Lag mat fra bunnen. Man blir ikke frisk. Man blir ikke kvitt sykdommen. Man blir symptomfri. Det betyr at om man går tilbake til det man spiste før så får man det tilbake. Enkelt og greit.

Det eneste som kan få et høyt blodsukker ned er medisin. Og mat. Riktig mat. Jeg vil heller bruke mat til å regulere blodsukkeret enn å bruke medisin. I og med at min kjertel har slutta helt å produsere insulin er jeg nødt til å bruke kunstig insulin. De med insulinresistens, pre-diabetes eller nyoppdaga type 2 kan bli symptomfrie med mat og kan slippe medisiner.

Ja, også der vil form, sykdom, stress, følelser, medisiner og søvn påvirke. Det gjør det for alle, uansett om man er frisk eller ei. Problemet for oss med en ubalanse i systemet er at det ikke korrigerer seg sjøl. Når man spiser seg symptomfri vil kroppen mye lettere balansere dette. Sjøl vi med type 1 kan redusere mengden insulin kraftig ved å redusere antall karbohydrater. Sjøl reduserte jeg med hele 70%! Klart kroppen trives bedre med mindre medisin innabords! Uansett om denne medisinen er så lik kroppens egen som mulig. Om jeg pøser på med kunstig insulin etterligner jeg jo egentlig bare det som skjer naturlig i kroppen om jeg hadde spist mye stivelse og karbohydrater. Da er kroppen opptatt med det, og lite annet. Ok, dette virker som om det ble en stor forsvarstale for lavkarbo, men for å understreke: Jeg mener ikke at alle bør leve lavkarbo – jeg mener at mange får i seg mye mer unødige karbohydrater enn man tror og mener! Jeg mener svært mange lever mye mindre sunt enn de tror. Jeg mener at mange ubevisst (eller bevisst) skyver bort tanken på alt "det gode de unner seg" i løpet av dagen og uka. Jeg mener at mange av de som mener de har et balansert kosthold egentlig ikke har det. Ubalanse skaper ubalanse. En tidlig ubalanse kan korrigeres enkelt . - Tenk deg at du står på ett bein og begynner å vakle litt så du setter foten ned i gulvet igjen. Ved å korrigere tidlig vil man ikke trenge mye krefter for å komme tilbake. - Tenk deg så at du ikke støtter deg, men velger å bli stående og vakle helt til du nesten faller. Jo mer ute av balanse du kommer, jo mer skal til før du kommer tilbake. Det er ikke så annerledes med kosten. Om det ikke har gått for langt så skal det ganske lite til for å rette på ting, men har det gått lang tid og ubalansen har tatt mye plass så vil det kreve lenger tid og mer krefter. Sånn for å avslutte kan jeg jo legge til at stabilt blodsukker ofte fører til Bedre søvn Bedre form generelt Mindre sykdom Mindre medisinbehov (medisinen man tar funker bedre og man trenger ikke like mye) Mindre smerter

Mindre stress Mer stabile følelser Mindre behov for insulinbalanserende medisiner Og ikke minst: Et bedre kosthold med renere matvarer og mindre godtesug.

Hver sitt valg.

Siden jeg har hatt mye høyt blodsukker den siste uka har det vært naturlig å gå litt gjennom hvordan jeg har det og hva jeg har spist. Jeg har generelt sovet dårlig. Insomnia siden jeg var biiiiittelita. Mye oppvåkninger og lett søvn, mangel på GOD søvn. Alle ledd i kroppen verker nesten hele tida. Jeg har vært på MR for ryggen og det er funnet noe i bekkenet som skal undersøkes mer. I tillegg har jeg noe feil med damesystemet som jeg venter på time på sykehuset for å få fiksa/sjekka. På grunn av coronaen var jeg litt for lenge uten et tilskudd jeg ikke lager sjøl lenger pga magesykdommer. Det førte til mangel av det ene, som førte til opphoping av det andre, som førte til mangel av det tredje osv. Sammenheng. Og ikke minst: Det viste seg at jeg hadde totalt feilberegna matinntaket et par dager og lå mer enn dobbelt så høyt på mengden karbohydrater enn jeg trodde. Sjøl vi med erfaring kan gjøre feil! Nå skal jeg straks sette ny insulin i insulinpumpa, jeg skal sette på ny sensor som måler blodsukkeret (egentlig i vevet og ikke i blodet) og jeg skal måle blodsukkeret. Så skal vi spise. De siste fire dagene har jeg fått i meg mellom 20 og 30 karbohydrater, de jeg har fått i meg har vært fra grønnsaker (som løk, paprika og tomat). Poenget mitt med dette innlegget er å vise hvor komplisert det er å styre blodsukkeret når det først har gått på skakke (som det jo har hos en diabetiker).

Hvis du har pre-diabetes eller ikke noe slikt i det hele tatt: Vær ærlig med hva du får i deg. Kosten har mye å si. Karbohydrater er ikke nødvendigvis farlig. Det er ikke fett heller. Eller proteiner. En liten brannfakkel til slutt: Ved å balansere kostholdet vil mange oppleve mer stabil psyke også.

* innlegget er skrevet av meg som privatperson med diabetes 1