Blir du ikke frisk snart?

En ting personer med kroniske tilstander opplever altfor ofte er råd. Råd, råd, råd!

"Har du prøvd... [sett inn passende aktivitet her]?" Vi er alle slik at vi gjerne råder andre til å prøve ting som har funka for oss sjøl (eller noen nær oss), men dette handler ikke om de rådene, dette innlegget handler om holdningen som ligger bak hos mange, spesielt friske (les: smertefrie)

Har du, som kroniker, lagt merke til at en god del friske personer ofte automatisk trekker den slutningen at det er garantert noe som kan gjøre deg frisk, et eller annet? Og at siden du ikke er frisk så har du sikkert ikke prøvd nok, prøvd hardt nok? For hvis de hadde blitt syke... da hadde de gjort slik og sånn og så hadde problemet vært borte. Spennende nok er det en tankegang som krever både empati og sympati, så jeg skriver ikke dette bare for å klage! De fleste sier dette fordi de gjerne vil bidra med noe, hjelpe de som sliter. Det bare virkærn'te så godt...

"Hu har sikkert ikke prøvd yoga!"

Vi tar alle utgangspunkt i vår egen hverdag. Hvis jeg blir forkjøla og bøtter på med ingefær og c-vitamin og blir ganske fort frisk igjen, så tillegger jeg tilfriskninga både ingefæren og c-vitaminet, men også min egen innsats. I bunn og grunn er det jo det faktum at jeg valgte å gjøre noe med saken som løste det!

Så jeg har gjort det jeg har kunnet for å bli frisk igjen. Og om man blir frisk etter å ha inntatt ingefær og c-vitaminer er man for resten av livet overbevist om at dette er løsningen på forkjølelse. For alle. Punkføkkingtum. Vil ikke andre følge det rådet så får de jaggu skylde seg sjøl! *

Det finnes et uttrykk som sier at en forkjølelse varer sju dager om man behandler den, og en uke om man ikke behandler den. Når man tar remedier for/mot en tilstand føler man i alle fall at man gjør noe for å hjelpe seg sjøl, en er ikke overlatt til naturen på en måte. Problemet kommer når rådene gis til kronikere av ikke-kronikere. Så jeg kan generelt svare: 1. Jepp, vi har prøvd alt, i alle fall alt vi har et hint av et snev av tro på. 2. Det er langt fra sikkert at jeg er skyld i egen tilstand! 3. Nei, diagnosen forsvinner ikke om jeg prøver verken yoga, trening, meditasjon, akupunktur, isbading eller badstue, lovlige eller ulovlige medisiner, positiv tenking og mindfullness eller andre behandlinger. Plagene kan dempes, men ikke forsvinne. Det finnes ingen kur per i dag, men tro meg, jeg håper! 4. Jeg vet du mener godt, men du glemmer at jeg ikke er deg. Det er lett å råde en person med ryggsmerter til bevegelse når man sjøl ikke har vondt i ryggen. Jeg er utrolig glad på dine vegne over at du er så frisk at du ikke gir rådene basert på sammenlignbar erfaring.

5. Nei, det sitter ikke bare i huet. Det er absolutt mulig å gjøre seg sjøl verre ved å fokusere kun på det negative, men tro meg når jeg sier at de aller fleste av oss iherdig prøver å håndtere alt, takle ting. Alt vi vil er å ha det "greit". 6. "Tenk positivt, da blir alt bedre" kan du bare ta og stappe rett opp i rassa!

Helt alvorlig. Det er et totalt meningsløst uttrykk som underforstått betyr at jeg ikke engang prøver å se det positive i livet. Spør heller "Hva har skjedd i det siste som er positivt?" Det spørsmålet fører et sted, det er konstruktivt og resulterer i positive tanker, i motsetning til denne tvangspositivismen. ***

Jeg tar med dette bildet for å vise hvordan en person kan se ut når smertene herjer i kroppen og formen ikke er all verdens. Her har jeg akkurat gjentatt ekteskapsløftene til min kjære, jeg er omgitt av trygge venner og kjente og elska naturen rundt. Pluss at man smiler på bilder. Hvis jeg hadde hatt synlig vondt på bildene hadde det bare ført til tonnevis av spørsmål og kommentarer. Og råååååd....

En kronisk bakenforliggende tilstand ** er som å se ut i universet, ikke utover havet og horisonten. Det finnes ikke noe sluttpunkt.

Dette er dessverre en ekstremt negativ setning, men den er sann. For nei, det går ikke over. Uansett om jeg stoler på kjerringråd eller vitenskapen, begge deler eller noe midt imellom finnes det per i dag ingenting som fjerner diagnosene og nullstiller meg til frisk igjen.

Dette betyr ikke at jeg graver meg ned eller forblir i mørket, for universet er et fantastisk sted. Det er magisk, vakkert, urolig, spennende, variert og skapende. Akkurat som livet. Så ikke ødelegg det for meg ved å be meg se på horisonten fra ditt ståsted, du friske og heldige person. Jeg kan ikke se det samme som deg, jeg ser det fra en annen vinkel.

Alle har en inspirational quote i seg.

---

* Jeg bruker eksempelet om ingefær og c-vitamin for å bekjempe forkjølelse fordi det er et av de mest seigliva kjerringrådene som finnes, og det lever ufortrødent videre uansett hva som måtte finnes av beviser og studier. Placebo er en av de mest effektive medisinene som eksisterer, så å ha trua på noe kan gjøre mye. ** "Kronisk" er jo et ord som ønskes fjernet av mange i helsevesenet, da mange pasienter visstnok føler at dette ordet betyr det samme som "evig". Jeg er ikke helt enig, men har uansett begynt å bruke uttrykket "kronisk bakenforliggende tilstand".

Symptomene mine kan svinge noe enormt, men årsaken bak er den samme. *** Jeg er ikke motstander av positiv tenking, for all del. Men når jeg sitter her med ekstreme smerter, hender som ikke virker, en hukommelse som er borte og jeg ikke klarer noe så enkelt som å lage meg litt å spise engang, så er kommandoen "tenk positivt" et bedøvende slag, og ikke det oppmuntrende klasket på ryggen avsenderen nok har tenkt det som. "Tenk positivt, for faen. Skjerp deg!" er det som faktisk kommer fram.