Au au! Trene med smerter?

I går smalt ryggen min. Skikkelig. Igjen. Jeg opplever dette som at jeg gjør en bevegelse eller aktivitet som påvirker ryggraden slik at musklene rundt går i alarmberedskap - uten nødvendigvis å behøve det. Det er langt fra første gang dette har skjedd. Jeg har to områder dette skjer relativt jevnlig med. Et område rundt virvlene T6-T8 som bygger seg opp over litt tid. Når det skjer kan det avhjelpes med fysioterapeut eller kiropraktor som "knekker meg opp" ved å presse ryggraden kjapt til det (forhåpentligvis) kommer et popp eller to. Dette løsner opp problemet for en stund. Gårsdagens smell ligger litt lavere, rundt virvlene T9-T11, og kommer kasta på meg som et hugg. Det skjer når jeg gjør en eller annen aktivitet som tydeligvis gir musklene mine den oppfatningen at ryggen min er i fare og at alt må i alarmberedskap. Her hjelper ikke kiropraktor noe, men fysioterapi kan av og til hjelpe med å massere ryggmuskulaturen. Bare så det er sagt: I går skulle jeg bære en kasse med diverse pyntegjenstander opp fra kjelleren. Har kassa foran meg, kanskje litt lange armer, men ikke unormalt. Halvveis oppe i trappa kom hugget og jeg ble stående. Gubben var hjemme, kom med krykke og overtok kassa.

De første timene når sånt skjer er jo verst, så roer det seg litt og litt mens bevegeligheten kommer smått tilbake. Det meste av bevegelse gjør vondt i dag også, jeg er vel 30% bedre, men i dag gjennomfører jeg bevegelsene selv om de gjør vondt.

Og i morgen skal jeg instruere i balanse- og bevegelighetstrening. Med vond rygg.

Hvorfor? Fordi jeg vet at det jeg sliter med nå ikke er skadelig, forverrende eller farlig på noen måte.

---

Som PT, rehabiliteringstrener og instruktør snakker jeg ofte med folk om smerter. Jeg har hørt de aller fleste forklaringer og unnskyldninger for å utsette treninger. Hvis en person velger å avlyse eller utsette en trening argumenterer jeg så å si aldri imot. Jeg vet nemlig aldri hele historien. Personlig har jeg noen hovedregler for å avlyse en trening: - Mistanke om eller påvist sykdom som kan smitte. Sier seg selv i disse tider. - Akutte og/eller sterke smerter fra en skade. Den skal sjekkes opp først. - Akutte og/eller sterke smerter uten forklaring. Herunder nye symptomer. - Magetrøbbel. Man utfordrer ikke en løs mage. - Migrene, synsforstyrrelser, svimmelhet o.l. Men jeg har også noen ting på lista over hva som IKKE er "gyldig grunn" for å avlyse: - Smerter jeg vet årsaken til. Disse kan jeg trene rundt, gjøre andre ting. - Dårlig dagsform. Den svinger og sånn er det for oss alle. - Beskjed fra lege/behandler om å "holde området i ro". Det betyr egentlig bare å holde det aktuelle området i ro, samt å ikke overbelaste, så man kan svært ofte gjøre andre aktiviteter i stedet. Her snakker vi om å tilpasse aktiviteten, ikke redusere til null. - Bekymringer. Hvis det å trene/være aktiv bruker tid som man kunne brukt til å løse problemet, da avlyser man. Kan man ikke løse problemet kan tvert imot det å være aktiv, møte andre mennesker, komme seg ut av hjemmet og få tankene over på noe annet (om enn for en kort stund) være svært nyttig. - De aller fleste kroniske/langvarige diagnoser. Dette henger sammen med punkt 1 her, når man vet årsaken bak plagene. Svært mange kroniske/langvarige diagnoser har svingende perioder. Det er ekstremt lett å avlyse i de dårlige periodene og kun være aktiv når det ikke er så ille, men jeg oppfordrer så å si alle kronikere til også å gjøre noe i de dårlige periodene. Og for å ha sagt det: Ja, det finnes unntak. Ikke gyldig grunn: - Orker ikke, gidder ikke, passer ikke osv. Så med alt dette i tankene gleder jeg meg til å instruere i Yogish i morgen. Nei, jeg kan ikke ta alle bevegelsene "helt ut" i det som normalt er mine ytterstillinger. Og nei, jeg har ikke full bevegelighet i ryggraden. Den stoppes av smerter, kramper og murring. Et hovedmål med å gjennomføre i morgen er å vise at Yogish balanse- og bevegelighetstrening kan tilpasses de aller, aller fleste. Også instruktøren. Et annet hovedmål er å vise at noen smerter er fullstendig ufarlige å bevege seg med. Jeg VET at jeg ikke blir dårligere av å gjennomføre. Jeg VET at jeg øker blodsirkulasjonen, at jeg får pustet godt og roa kroppen, jeg VET at jeg møter smil og gode blikk og prater med flere som gjør dagen min bedre, og jeg VET at jeg har evnen til å instruere andre som derfor får gjennomført en aktivitet. Hvis jeg avlyser i morgen vil de færreste bytte ut Yogishen med en annen aktivitet, det er dessverre sannheten...